Nyhetsbrev & GOD påske
mars 27, 2018
Landsmøtesamling i Selbu 1.-3. juni
april 30, 2018
Show all

Alle visste det, men ingen gjorde noe.

Hva gjør at dere sitter her på forelesningssalen i dag, og ikke på Skuteviken? Hva skjedde underveis, spør Gerd Helene Irgens. Det blir helt stille i forelesningssalen på Kronstad i noen sekunder. Irgens er avdelingsleder ved Bergensklinikkene og har over 30 års erfaring i jobben med rusavhengige og deres pårørende.

Tittelen på denne forelesningen som holdes for sirka 600 studenter ved Høgskolen på Vestlandet og NLA Høgskolen Bergen i april er kanskje det såreste Gerd Helene Irgens hører i sitt møte med pasienter. Dere er veldig betydningsfulle, fortsetter hun. Dere kommer til å hjelpe mange av de barna vi skal snakke om i dag. På skolen og i barnehagen får de muligheten til å kjenne seg trygge noen timer hver dag. De får en pause fra for en psykisk syk mor, en voldelig far, foreldre som ruser seg eller et familiemedlem som forgriper seg. Her møter de trygge voksne. Men dere som jobber og skal jobbe med barn og unge trenger mer kunnskap om hvordan dere kan utgjøre en forskjell for denne gruppen barn. Det bekymrer Gerd Helene at ikke alle som skal jobbe med barn og unge får denne undervisningen i dag. Det skulle vært obligatorisk.

Omsorgssvikt og rus

Det finnes nok historier om skolen som arena for krenkelser fra medelever og lærere. Gerd Helene har møtt mange pasienter med vonde erfaringer. Barn med dysleksi som ble tvunget til å lese høy foran klassen, gjort til latter, kastet på gangen, plassert i spesialklasser og gitt opp. Vi husker alle ”Historien om Janne” som ble delt av Bergens Tidende for noen år tilbake. Janne bodde i et i et hjem med alvorlig omsorgssvikt. Hun gikk med skitne klær, råtne tenner i rus og elendighet. Alle visste det, men ingen gjorde noe. I dag er ikke omsorgssvikt like synlig. Det foregår mer i det skjulte, men det skjer.

Som barn satt jeg bare å ventet på at barndommen skulle gå over. Den tiden som skulle være den fineste tiden i livet…

Norge er kåret til verdens beste land å bo i flere år på rad. Vi har gode velferdsordninger, men vi er også på toppen i antall overdoser. Mange havner i utenforskap. Tar vi med alkohol i denne statistikken, blir det et mye høyere tall. Alkohol er fremdeles vårt mest skadelige rusmiddel og det rusmiddelet som preger de fleste barns oppvekstvillkår. Helger, høytider og hverdager preges av usikkerhet og angst fordi mor eller far drikker for mye. Men hva er for mye, og når blir rus et problem?

 

Avhengighet

På Bergensklinikkene er de opptatt av konsekvensene av misbruket. Det finnes mange typer avhengighet, ikke bare alkohol og narkotika. Mange sliter med spillavhengighet, shoppingavhengighet, sexavhengighet, matavhengighet, relasjonsavhengige og arbeidsnarkomane. All avhengighet tar oppmerksomheten vekk fra nære relasjoner og sosialisering. Dette er en viktig del av livet som bygger en god selvfølelse. Vi trenger to gode venner, ikke 900 ”venner” på Facebook. Rus og avhengighet blir et problem når det går ut over oppgaver og funksjoner som skal ivaretas i familien. Det blir et problem hvis du aldri klarer å stille på forelesninger på mandager fordi du har drukket så mye i helgen. Og når noen er bekymret, så er det mest sannsynlig et problem. Veldig ofte stemmer bekymringen, sier Gerd Helene.

Symptomer og konsekvenser

I hjem med rusmisbruk skyver man familiemedlemmer og venner fra seg. Verdifulle mennesker for barna blir avvist eller trekker seg unna. Fortvilte pårørende og en utslitt partner eksisterer bare i en berg-og dalbane med rus og alt dramaet som følger med. Barn vokser opp i hjem med taushet, isolasjon, diffus identitet, skyldfølelse, uforutsigbarhet og utrygghet. Symptomer som melder seg er angst, søvnvansker, mareritt, atferdsproblemer, tvangstanker og tvangshandlinger. De har konsentrasjonsvansker og psykosomatiske symptomer. Barn som lever med rus, vold, traumer fra krig, mobbing, psykisk eller fysisk syke foreldre eller andre vanskelige omgivelser får konsentrasjonsproblemer og læringsvansker. De lever med så mye stress og frykt at det skader hjernen. Alarmsystemet er hele tiden aktivert. Det vil si at det ikke blir så mye tid til å bruke den delen vi tenker med, den som skiller oss fra dyrene (cortex). Det fører faktisk til en manglende vekst av den delen av hjernen.

Familien går på tå hev syv uker etter at far kom rusfri hjem fra behandling. De er redd for at han skal sprekke. Han åpner en Clausthaler, men drikker øl i skjul. De ser han endrer seg, vet at han drikker.

Ungene som lurer oss

Den største utfordringen er at noen barn viser ingen symptomer. Barnevernet kaller disse barna for ”ungene som lurer oss”. Når barnevernet kommer på hjemmebesøk i slike hjem, har barna vasket og ryddet huset før de kommer. Familien kunne fått hjelp, men barna bruker alle sine krefter på å skjule. De har ikke mange krefter igjen til å lære eller sosialisere.

Barnevernets rykte

Har dere noen gang forsøkt å spørre barn om de vet hvem barnevernet er, spør Gerd Helene forsamlingen. Mange vil komme med et negativt svar. ”Barnevernet river barna vekk fra foreldrene og sender de på barnehjem”. Kanskje noen få vet at barnevernet skal hjelpe barn som har det vanskelig. Til og med vi voksne har et negativt forhold til barnevernet. Derfor er det viktig å opplyse om at de i nærmere 90% av sakene tilbyr rådgivning og støtte. De ønsker å hjelpe familier, og vil helst unngå å flytte på barn. Det gjør de kun i saker som involverer vold og overgrep.

Overgrep

Gerd Helene har vært tett på mange mennesker som har opplevd å bli utsatt for seksuelle overgrep. Hun kjenner fort igjen trekk hos voksne pasienter, om de kan ha blitt utsatt for overgrep som barn. Men hvordan ser vi det på et barn i barnehage og skole? Hva gjør det med et barn, et menneske å bli utsatt for overgrep? Det skjer nemlig i Norge. Grelle historier. Ting vi ikke orker å ta innover oss. Noen barn vokser opp med hele pakken. Rus, vold og overgrep. Trippel belastning fører til større skade. Hvorfor er det egentlig strengere straff for alle kriminelle aktiviteter enn for misbruk av barn, spør Gerd Helene.

”Han fikk tre år, jeg fikk livstid”.

Mange husker sikkert Baneheia-saken. Moren har i ettertid bygd opp en viktig stiftelse, Stine Sofie Stiftelsen. Hun reiser rundt og holder foredrag, vonde foredrag. Så sier hun klart og tydelig at: ”Hvis ikke dere tåler å se og høre dette, må dere finne dere en annen jobb. Skal dere jobbe med barn og unge må dere få kunnskap og vite.”

Vi må bli flinkere til å snakke med barn og unge om kropp og seksualitet. Hva er god berøring og hva er ikke god berøring? Det er mer åpenhet rundt seksualitet i dag, noe som kan være positivt. Men det er noen grenser som har flyttet seg. Det er ofte flytende grenser i forhold til hva som er voldtekt eller ikke, sier Gerd Helene. I russetiden gjør noen gjerne ting som de egentlig ikke er komfortabel med. Natteravnene i Bergen forteller om unge skolejenter som bytter rusmidler mot seksuelle tjenester på dagtid utenfor McDonalds. Gerd Helene møter unge, vakre jenter tidlig i tjueårene som prostituerer seg for å få penger til dop. Hva skjedde? Hvorfor fanget vi de ikke opp?

Forskjell på kjønn

Noe som er viktig å forstå er at det er at vi reagerer ulikt på traumer og vanskelige livssituasjoner. Gutter og jenter har ulike måter å forholde seg til psykiske vansker og smerter. Jenter tar det innover seg – gutter utover. Hvis vi grovkategoriserer, så har vi en gruppe veldig flinke jenter og en de urolige guttene. Barn tar ut sin frustrasjon på skolen over ting som foregår hjemme. I rusmiljøet er 70 % menn og 30% kvinner, forteller Irgens. I fengselet er det overvekt av menn, og i psykiatrien er det en overvekt av kvinner.

Det var min far som satt det første skuddet med heroin, jeg var rundt 13 år…”

Den vanskelige samtalen

Vi må gjennom det flere ganger i løpet av livet. Samtaler vi helst skulle unngått, men som må til. Den vanskelige samtalen med en sjef, kollega, venn, kjæreste eller en forelder. Ja, mange er feige og trekker seg unna eller overlater jobben til noen andre som også er berørt. Hvorfor kvir vi oss sånn? Vi er redd for reaksjonene. Det er ubehagelig å ta opp noe som kan skape sterke reaksjoner hos andre. Men som lærer eller voksen i jobb med barn og unge er du pliktig til å ta denne samtalen med for eksempel en ruset forelder som forsøker å hente barnet sitt i barnehagen. Øv deg på den vanskelige samtalen, oppfordrer Gerd Helene. Bli så god at du kan ta opp hva som helst med hvem som helst. Gerd Helene har et halvt livs erfaring med vanskelige samtaler i jobben sin. Hennes råd er å ha en vennlig tone. Aldri ta slike samtaler på gangen. Unngå forstyrrelser. Spør i stedet for å konstatere. Du vil møte bagatellisering, bortforklaringer og sinne. Men sinne og følelser er ikke farlig. Det må vi tåle.

Øv dere på den vanskelige samtalen

Dersom du som pedagogisk leder synes en far eller mor virker beruset når han eller hun henter sitt barn en dag, skal du be denne forelderen om en samtale på kontoret. Om du møter motstand, må du insistere. Ingen skal gå eller kjøre beruset fra en barnehage med et barn. Da må du ringe politiet og være tydelig på situasjonen.

Men la oss tenke at forelderen går noe ufrivillig med på samtalen. Da er det viktig å gå rett på sak, ikke gå rundt grøten. Da kan du for eksempel si: Foreldres rusbruk kan skade barna, gjøre de utrygge. Vi som ansatte er bekymret. Vi bryr oss om barna og vi ønsker at foreldrene skal være gode foreldre.” Snakk gjerne litt om observasjoner og bekymringer rundt barnet, konsekvenser det kan ha. Når forelderen forsvarer seg og snakker, skal du vise respekt. Lytt, ikke avbryt, krangle eller still diagnose. Si hva dere er bekymret for og informer om at dere er pliktig til å henvise slike situasjoner til barnevernet. Men påpek også at dere ønsker å invitere til et samarbeid, ønsker å hjelpe – være i dialog med foreldrene.

Som lærer i barnehage og skole kommer man opp i slike situasjoner, og da er det en fordel om man har et nettverk. Bygg nettverk, oppfordrer Gerd Helene. Kjenn noen i barnevernet og i rusfeltet. Da kan man drøfte slike hendelser og få god hjelp.

Kan ende godt

Gerd Helene møter mange foreldre i behandling. Det er mulig å få et rusproblem og komme seg ut av det igjen. Husk at ingen har som plan for livet å bli rusmiddelavhengig. Det er en lidelse. Medfødt sårbarhet, genetikk, miljøet man vokser opp med og hendelser i livet. Ingen foreldre med en rusavhengighet ønsker å skade sine barn, men dessverre skjer det. Og mange foreldre er dypt ulykkelige for at deres rusmisbruk preger deres barn.

 

Tips til deg som jobber med barn og unge

  • Husk at du er en viktig person i barnet sitt nettverk.
  • Vær engasjert og sulten på kunnskap. Kunnskap og innsikt gir økt trygghet. Da er det lettere å håndtere situasjonen når den oppstår.
  • Rusavhengige foreldre fortjener også respekt. Det hjelper ikke barna om vi fordømmer foreldrene.
  • Voksne for barn har nyttig informasjon og gode veiledningshefter.
  • Les boken Sinte unge menn av Arne Klyve. Den handler om gutter i utenforskap og menn som finner karriere i rusmiljøet, kriminelle nettverk eller blir fremmedkrigere i Syria.
Facebook

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Facebook Icon