2218bd235e

bilde Tasim

Forfatter:
Tasim Karim
Daglig leder i Rusfri Oppvekst

Hvordan fange de opp?

Det har den siste uken vært en del mediefokus på mobbing. Dette etter at moren til en 14-åring gikk ut på Facebook, og beskrev mobbingen hennes datter hadde vært utsatt for over lenger tid. 

Som daglig leder for en organisasjon som jobber for at barn og unge skal ha gode og trygge oppvekstsvilkår, som tidligere miljøterapeut i skole, som mor, og ikke minst som et menneske, er det hjerteskjærende å bli kjent med denne type historier. Når man leser om dette dukker det også opp en del spørsmål som jeg tror mange av oss sitter med.

Hvem er mobberne? 
De fleste av oss får et ønske om å slå ring rundt de som blir mobbet. Vi viser vår støtte til de som blir mobbet og deres familie, samtidig gir vi uttrykk for vår avsky mot de som mobber. Selvfølgelig skal den som opplever noe slikt bli vernet om og bli ivaretatt, men hvem er disse som mobber? Det er vel ikke slik at at mennesker generelt blir født onde. Vi fødes, formes og læres opp av de voksne vi har rundt oss. Etter åtte år med ungdomsarbeid har jeg jobbet med både de som blir mobbet og de som mobber. Erfaringsmessig vet jeg at de aller fleste som mobber har en del utfordringer som de ikke klarer å håndtere. Gjerne har de foreldre som ikke klarer å følge de opp. Sier jeg at det er greit å mobbe? NEI! Men at en kan forstå hvorfor de blir som de blir? JA! Og hvem verner om disse unge menneskene? Hvem slår ring om de som ikke klarer å være en del av klasserommet, en vennegjeng, og har hjem som ikke klarer å hjelpe barnet sitt? Hvordan klarer man å se disse barna tidligere, slik at de ikke blir mobbere?

Skolen i dag 
Kunnskapsministeren sier i en artikkel tilknyttet denne saken at alle har rett til et godt psykososialt læringsmiljø. Statsministeren sier i medier at også skolen må lære barna hva som er akseptabel oppførsel. Samtidig sier politikerne at lærere trenger mer faglige kunnskaper. Høyere utdanning skal være målet for lærere. Dette skal være en kompetanseøkning for skolene. Etter å ha hatt lærer kollegaer i syv år, er min erfaring at de som jobber som lærere, kan fagene sine. De er flinke til å holde seg til fagplaner og kjenner pensumet godt nok til at de kan lære dette videre. Oftere har jeg observert at det er flere lærere som opplever situasjoner i klasserom eller i friminuttene de ikke alltid vet hvordan de skal håndtere. Dette er situasjoner som oftere og oftere handler om sosial samhandling mellom elever. Det er her Rusfri Oppvekst mener at politikerne, skoleledelser, barnehageeiere og de som jobber med barn og unge har en jobb å gjøre. Er alle skoler flink til å jobbe med det psykososiale miljøet på skolen? Da Rusfri Oppvekst lagde studiet Forebygging av psykososiale problemer med hovedvekt på rusområdet, var det i håp om at flere som jobber med barn og unge skulle få noen verktøy når de kommer i situasjoner på skolen eller barnehagen. De som jobber med våre barn trenger slike verktøy. De som jobber med våre barn trenger relasjonskompetanse! Det er lett å si at skolene og barnehager må bli bedre på å fange opp, og jobbe med slike saker, men gir vi de nok midler til å ansette for eksempel miljøterapeuter som kan jobbe med slike saker? Moren til den 14 år gamle jenten sier at hun er forbannet på skolen, og det kun var en ansatt på skolen hun følte datteren hadde tillitt til. Våre barn trenger flere slike ansatte, vi trenger de i barnehager og i skolene!