Hva er Statens Barnehus?
juli 24, 2019
Takk for alt
mai 22, 2020
Show all

Psykisk syke foreldre

Heidi Wittrup Djup er opptatt av barns rettigheter, omsorgsbetingelser, forebyggende arbeid og hun har mye erfaring å dele fra sitt arbeid med barn og voksne rammet av sorg, traumer og kriser.

Heidi Wittrup Djup er daglig leder og klinisk psykolog ved Klinikk for krisepsykologi. Hun tar også oppdrag som barnefaglig sakkyndig for barneverntjenesten og rettsapparatet i tillegg til undervisnings- og veiledningsoppdrag for ansatte innen helse- og sosialsektoren. Hun er mekler for familiekontorene (Bufetat), der barn i mekling og deres rett til å bli hørt har særlig fokus. Hun er oppnevnt som medlem i Norsk psykologforenings Menneskerettighetsutvalg (MRU), som jobber for å sikre grunnleggende rettigheter for barn og sårbare grupper som personer med psykiske lidelser og asylsøkere. Wittrup Djup er også med i et forskningsprosjekt som tar for seg barn og naturkatastrofer gjennom forskningsnettverket Nordic Centre of Excellence on Resilience and Societal Security (NORDRESS).

Heidi Wittrup Djup innleder med harde fakta fra Folkehelseinstituttet som har beregnet at hele 410 000 barn i Norge (37,3 %) har en forelder eller begge foreldre med en eller flere psykiske lidelser1. Mange studier viser at disse barna er i økt risiko for å utvikle psykiske lidelser selv2. Omkring en tredel av barna utvikler alvorlige og langvarige problemer3. De vanligste vansker er depresjoner, spiseforstyrrelser, atferdsvansker og svake skolefaglige prestasjoner, mens de senere i livet har høyere risiko for å få depresjon, angst, spiseforstyrrelser, personlighetsforstyrrelser og til å utvikle rusmisbruk4. Wittrup Djup påpeker at selv om 1 av 3 vil få en psykisk lidelse vil ikke det si at 1 av 3 får en svekket omsorgsevne. Det er helt normalt å ha dårligere kapasitet i perioder i et liv. Avgrensede perioder der man likevel klarer å være der for barnet sitt om barnet har flere trygge voksne som veier opp for at du er litt sliten eller syk.

Wittrup Djup vil i denne forelesningen snakke om:

  • Hvordan psykiske lidelser kan påvirke foreldrerollen
  • Barns rettigheter og kunnskapsgrunnlag som pårørende
  • Reaksjoner hos og endringer ved barna
  • Hva barnet trenger av informasjon, forutsigbarhet og støtte
  • Når barnet ikke lenger kan bo hjemme

Hvordan påvirker det barnet når en forelder har en psykisk lidelse eller andre vansker? Det går ut over barna når de har syke søsken, når foreldre har psykiske lidelser, avhengighet, rusutfordringer, havner i fengsel eller når foreldre er i konflikt. Manglende samarbeid mellom foreldre er veldig vanskelig for barna.

Barn har ikke evnen til å forstå alt som skjer. De trenger støtte fra kloke voksne når ikke foreldrene er i stand til å gi barnet den omsorgen det trenger. Da er det de som barnet tilbringer tid med sitt ansvar. I Norge oppdrar vi barna i et fellesskap; foreldre i samarbeid med helsestasjon, barnehage, skole og det offentlige.

Foreldre med psykiske lidelser

  • Psykisk utviklingshemming (lettere, moderat, alvorlig)
  • Angst –kan «smitte»
  • Depresjon –lite respons, emosjonell nærhet, sensitivitet og engasjement
  • Rus/alkohol –skam og uforutsigbarhet, forelderen kan settes ut av stand
  • PTSD –uforutsigbare reaksjoner; barnet som traumepåminner; store skifter
  • Tvangslidelser/OCD –barnet blir trukket inn i ritualer og frykten
  • Personlighetsforstyrrelser
  • Bipolar lidelse
  • Vrangforestillinger og psykoser
  • Suicidalitet

Foreldre med psykisk utviklingshemming (lettere, moderat, alvorlig)

Det er mange med lettere psykisk utviklingshemming som ikke har en diagnose, forteller Wittrup Djup. De falt gjerne ut av skolen på et tidlig stadium. Hvordan kan en psykisk utviklingshemming påvirke barnet? Det kan gå ut over den gode tilknytningen. Barn trenger kontakt, vi utvikler oss i samspill med andre. Dersom en mor eller far ikke klarer å få en god nok kontakt med barnet sitt vil det bidra til en skjevutvikling hos barnet – som kan bli passivt og tilbaketrukket. Wittrup Djup forteller at hun har observert foreldre og barn som ikke har noe kontakt med hverandre under måltider, foreldre som ikke klarer å skifte bleier og som ikke har strategier når barnet setter noe fast i halsen. De fleste av oss ser følgene, konsekvenser og hva som er i ferd med å skje – vi har god kapasitet i de frontale delene av hjernen, den funksjonen som er svekket ved psykisk utviklingshemming. Når dette er omfattende blir det utrygt for barnet.

Vi voksne skal stimulere barnet til å lære – dette blir også vanskelig når en har en kognitiv svikt.

Angst

Hører vi en ulyd på et fly vil vi se rundt oss og sjekke omgivelsene, er andre redde? Slik finner barn ut om de er trygg eller utrygge, de sjekker med foreldrene. Barn observerer oss voksne. Hvis mor da har mye angst vil det smitte og barnet vokser opp i en verden med mange farer.

Depresjon

Depresjon hos mor påvirker barnet. En deprimert mor blir gjerne motorisk tung, ligger mye i ro og får et typisk mimikkløst ”blank face”. En depresjon kan også føre til kortere lunte og mer sinne. Et barn som krever mye hele tiden får lite respons fra en deprimert mor. Da er det viktig at forelderen får avlastning og støtte, at en annen trygg voksen møter behovene barnet har.

Rus og alkoholmisbruk

En forelder er ikke i stand til å ivareta barn på samme måte i rus. En mor eller far med et rusproblem er ustabil, hun eller han kan skifte mellom å være glad, sint og truende. Barn av rusmisbrukere skjønner at dette ikke er vanlig. De skammer seg og gjør det de kan for å skjule dette. De rydder hjemme og passer på mamma som sover. En alt for stor oppgave for et lite barn.

Dersom et barn vokser opp i et hjem med mange fester og rusete personer er det større fare for overgrep.

PTSD

En forelder som sliter med PTSD (Posttraumatisk stresslidelse) har mye angst, noe som kan være dramatisk for barnet. De skjønner ikke hvorfor er mamma er så redd, hun skriker, gråter, beskytter seg og løper vekk. Barn forstår ikke hva som skjer. Hva er det hun er redd for?

Mange traumatiserte omsorgspersoner kan være gode omsorgspersoner fordi de har strategier for å klare seg, sier Heidi. De anstrenger seg når barna er der, men faller sammen når barnet har lagt seg.

Flyktninger som kommer til Norge opplever det med å skyve barna i barnehagen når de er ett år som et sosialt eksperiment og veldig merkelig. Denne adskillelsen kan være triggende for foreldre og barn som har opplevd traumatiske ting i hjemlandet sitt.

Mødre som har vært utsatt for vold og overgrep kan bli trigget av sitt eget barn. Mødre som var like gamle da de ble utsatt for traumer. Mødre kan bli trigget av berøringen til barnet som ikke har grenser. Barnet vil ha kos. Noen mødre prøver å late som ingenting, de beskytter barnet for sine egne reaksjoner, men ikke alle klarer det. Dette påvirker barnet.

Tvangslidelser: OCD

En forelder med tvangslidelse kan ha en god omsorgsevne, men det blir vanskelig og kan få konsekvenser for barnet om det blir trukket inn i ritualer, magisk tenkning og frykt. Vi må gjøre dette for at flyet ikke skal falle ned. Wittrup Djup forteller om tilfeller der mor eller far ser for seg at de skader barnet sitt, selv om de ikke vil gjøre det, men de blir så redd for seg selv at de ikke tør å være alene med barna sine.

Dette oppleves skremmende for et lite barn, og de kan føre til at barnet også blir kontrollerende. De må få kontroll over en kaotisk livssituasjon. I stedet for å leke med vennene sine, lære seg noe, bruker barnet all sin energi på dette.

Personlighetsforstyrrelser

Det finnes narsissistiske, sinte og truende mennesker som ikke ser barnet sitt fordi de er så okkupert av seg selv, forteller Wittrup Djup. Dette er noe hun særlig ser i de rettsakene der en eller begge foreldre er vanskelige å samarbeide med. I konflikt blir alle litt vanskelige – selvfølgelig, men de som har en diagnostisk personlighetsforstyrrelse ser ikke barnet sitt perspektiv – de kan legge skyld på barna. Det er ikke lett for et barn å vokse opp med en forelder som har en skiftende personlighet. De vet aldri helt hva som kommer, de lever med humørsvingninger som er vanskelig å skjønne.

Bipolar lidelse

En forelder med en bipolar lidelse er veldig oppstemt – så veldig nedstemt. I den oppstemte fasen kan en syk forelder få et for høyt pengeforbruk, misbruke rus og ha flere sexpartnere.  En manisk mor kan hente sønnen på skolen iført festklær og flørtet med faren til klassekompisen. En manisk person kan være ukritisk til hva de deler på Facebook, tagger gjerne barnet i ydmykende poster. Mor kan gå halvnaken rundt i nabolaget før hun gjerne blir innlagt. Dette er ikke greit for barnet. Da er det viktig at noen tar vare på barnet og kan forklare at mamma egentlig ikke vil være slik.

Vrangforestillinger og psykoser

Hva med en far som tenker at vi blir bestrålt fra verdensrommet? En mor som tror at alle er ute etter å ta henne, derfor går hun rundt med lydopptaker så hun kan motbevise de manipulerte opptakene som media kommer til å legge ut om henne. Det er skremmende og farlig for barna om foreldre går inn i en psykose.

Farlige psykisk syke?

Wittrup Djup forteller at det er en myte at psykisk syke er farlige. Det fleste voldshandlinger blir faktisk utført av edru, friske voksne menn i 40-50 årene. Men dømmekraften svekkes og du går inn i en forestillingsverden der du tror det er et eller annet som ikke stemmer. Det har skjedd at noen har drept i psykose og det har skjedd at mødre har forsøkt å drepe barnet i psykose. Da gjør de det for å redde noen andre. De ofrer en for å redde tjue andre.

Selvmord

Det skjer familietragedier der mor eller far tar sitt eget liv. Det er større risiko hos far. Et statusfall er ofte vanskelig å bære for en med høy status og inntekt. Der har det vært noen tragiske saker der far har tatt livet av hele familien og så seg selv.

Det er mye reparasjonsarbeid etter et selvmord. Barn kan også føle skyld, de lurer på hva de kunne gjort annerledes. De er redd for at den andre forelderen skal ta livet sitt. Det vil skje at elever mister foreldre i selvmord, sier Wittrup Djup til lærerstudentene. Det er viktig å ivareta barnet om det skjer.

Barn trenger hjelp til regulering

Det blir et problem når foreldre er svekket i sin evne til å møte barnet. Barn trenger hjelp av voksne til å regulere seg i oppveksten, foreldre som tolker og svarer på behov. Foreldre som løfter opp, vugger og synger til barnet som gråter. Svare på behov med en handling. Respondere når barnet lager lyder og søker blikket vårt. På denne måten lærer barnet og lokalisere og få kontakt. Hvis ikke vi er i kontakt med barnet utvikler det seg ikke sånn det skal. Hvis ikke vi svarer vil barnet gi opp. Barn som ikke har lært av foreldrene å regulere seg blir veldig utagerende, symptomer som er vanskelig å skille fra ADHD.

Hvis barnet lever i frykt eller er uregulert går det ut over skolefaglige prestasjoner – det tar for mye oppmerksomhet og fører til at barnet ikke kan lære noe. Har barnet lærevansker eller er det dårlig regulert?

Underregulerte barn må få hjelp til å komme seg opp, bli koblet på, involvert.

Barn som pårørende

Hvilket behov har barn som pårørende? Innenfor helsevesenet er det nå lovpålagt at barn som pårørende skal bli ivaretatt. Det skal være en barneansvarlig når foreldre er til behandling. Det skal føres i journalen om pasienten har barn. Barn skal få støtte, informasjon og forståelse for hvorfor mamma eller pappa har det sånn, de skal skjønne hva det handler om og være trygge på at mamma eller pappa blir tatt vare på. Vi skal løfte ansvaret vekk fra deres skuldre.

  • Hvem snakker med barnet?
  • Fanger vi dem opp?
  • Det virker som at det går bra
  • ER praksis i henhold til retningslinjer?

Skolen har en viktig rolle i sorgprosessen. Barn trenger å få være barn og ha det gøy, skolen er et fristed når noen er syke hjemme. Men bekymringer og sorg er fortsatt til stede, og det er viktig at barna blir ivaretatt her.

Heidis far fikk kreft da hun var 13 og døde et år senere. Det var vondt da han ble syk og hun ble veldig redd. Det var mange spørsmål hun måtte håndtere på egenhånd, hun følte at det ikke skulle snakkes så mye om. Heidi ville ikke at noen skulle vite at faren hadde kreft, men folk visste det. En morgen sa læreren til henne:  ”Jeg vet at du ikke har det så lett for tiden fordi faren din har kreft”. Heidi fikk hjerteklapp da han sa det, men det var så godt og viktig høre det, å bli bekreftet.

Vi vil helst ikke snakke om forferdelige vonde ting, men når det er tilfelle så er det viktig å snakke om det, sier Heidi til lærerstudentene. Hvis vi som naboer, venner og lærere vet at mammaen til en gutt eller jente har det vanskelig, må vi tørre å være utpå der å snakke med barnet. Det holder å si at vi vet at dette har skjedd, at det er veldig dumt og trist – og du må vite at du kan snakke med meg om ting om du trenger det. Som lærer kan det være greit å snakke med eleven og foreldrene om hvordan dette skal håndteres, om andre elever skal informeres. DET VIRKER SOM AT DET GÅR BRA er noe man må passe seg for.

Barnehage, skoler og fritidsarenaer har en unik posisjon og rolle i barnets liv – vi må bruke mulighetene dette gir til å støtte og ivareta barna. Det er ikke bare en læringsarena, men et sted man skal bli godt ivaretatt og være trygg. Der er den ene læreren som viser interesse og omsorg.

Gi plass til sorgen

Heidi synes det var vanskelig å gå på skolen etter at faren døde. Hun følte seg stemplet som hun med den døde faren og hun følte seg alene. Hun opplevde det som vanskelig å være til stede i undervisningen. I en periode fikk hun lov til å ta med seg en venn og gå på graven i skoletiden for å håndtere sorgen. Hun oppfordrer de kommende lærerne til å ha en plan for hvordan tilbakeføringen skal skje for eksempel etter et dødsfall. Det er viktig at dere forbereder dere på hvordan dere skal snakke om dette.

Barn trenger informasjon

  • Informasjon om helseutfordringene; diagnose, behandling og prognose.
  • De er ikke skyld i eller har ansvar for helseutfordringene.
  • De er trygge og blir tatt vare på både nå og fremover.
  • Hvordan de kan bidra i familien.
  • De er verdsatt og er en viktig del av familien.
  • Det er lov å ha det bra, ha egne behov og fortsette å leve sine liv.

Barna lever lenge som ulykkelig uvitende om virkeligheten. Den dagen de skjønner at vi kan dø begynner de å bekymre seg. Den uskyldige og gode tilværelsen blir snudd på hodet.

Da er det viktig at vi bidrar til å dempe angsten og forsikre de om at hvis det skjer skal tante og onkel passe på dere.

I en situasjon der et søsken, mor eller far er syk og skal dø er det viktig å involvere barna. Gi de muligheten til å være i dette selv det er forferdelig å si at pappa skal dø. Barna blir sinte, redde, triste – men det er ugreit å la de håpe på noe som er urealistisk.

Hvis mor er deprimert, er det viktig at barnet får høre at mor nå får hjelp hos lege og psykolog, så du trenger ikke å bekymre deg. Ja, mamma er veldig lei seg, men dette tåler hun. Hun blir frisk. Det er ikke din feil at mor er lei seg.

Så er det viktig å gi barna lov til å leke og ha det gøy selv om foreldre eller søsken er syke.

Vanlige reaksjoner hos barna

  • Tanker: Hva kommer til å skje? Blir han eller hun frisk igjen? Er det min skyld?
  • Følelser: Sinne, bekymring, redsel, håp, omsorg, alenefølelse, skam, sjalusi, tristhet.
  • Atferd: omsorgsfull, urolig, (endrer atferd), beskyttende, stille, hjelpsom, passiv, trekker seg unna.
  • De minste barna kan bli urolige, søke bekreftelser eller gi opp å få kontakt med foreldrene.

Hva kan hjelpe?

Det er viktig å gi alderstilpasset informasjon om sykdommen og prosessen videre, noe foreldrene selv kan håndtere eller gjennomføre i fellesskap med for eksempel egen behandler eller den barneansvarlige.

Noen barn kan føle det enklere å snakke med andre trygge voksne, for eksempel en tante, onkel, fotballtrener eller lærer, fordi de ikke ønsker å belaste foreldrene ytterligere eller spørre om noe som gjør de voksne triste.

De kan ha behov for samtaler alene – uten omsorgsperson til stede.

For skolebarn kan det være nyttig at skolen vet hvordan situasjonen påvirker barnet, slik at barnets eventuelle konsentrasjonsvansker eller uro blir møtt med forståelse og raushet. Noen barn kan ha behov for å prate med venner eller ta seg en pause i løpet av dagen, noe som kan være fint å avklare med en lærer at er greit.

En tillitsfull og åpen dialog mellom hjem og barnehage/skole er viktig for at barnet skal bli godt ivaretatt i hverdagen. I samråd med foreldrene kan det også drøftes om andre elever og foreldre skal informeres.

Familier som er rammet av sykdom kan ha behov for praktisk hjelp, for eksempel kjøring til og fra skole/fritidsaktiviteter, handling eller andre gjøremål. Det er ikke alltid så lett å be om hjelp, og heller ikke alltid enkelt for dem utenfor å spørre familien om hva de trenger eller hvordan man kan stille opp. Viktig er det likevel at støtten til barn og familier som er rammet av sykdom ikke overlates til det profesjonelle hjelpeapparatet alene, men at nærmiljøet og andre i omgivelsene involverer seg og gir den støtten som trengs.

Rutiner og forutsigbarhet gir trygghet

Det er også viktig for barn å få beholde så mye normalitet i hverdagen som mulig, både når det gjelder rutiner, fritidsaktiviteter og tid sammen med venner og familie. Heidi påpeker at det veldig viktig med rutiner og rammer for barn (og voksne), særlig i kriser. Ytre rammer bidrar til å dempe indre uro. Holde på måltider, lekser, timeplaner, å vite hvor de skal være når – hvem som skal hente og bringe.

Vi takker Heidi Wittrup Djup for viktig informasjon om et vanskelig tema.

Teksten er en kombinasjon av notater fra forelesning og direkte sitat fra Heidi Wittrup Djups presentasjon under forelesning.

1 Torvik & Rognmo, 2011). 

2 Beardslee, Versage & Gladstone, 1998; Gladstone, Boydell & Seemen, 2011

3 Beardsleeet al., 1998

4 Beardslee, Versage& Velde, 2002; Goodman & Gottlieb, 2002; Goodman, Rouse& Connell, 2011; Torvik & Rognmo, 2011 

Facebook

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Facebook Icon