08ae2250c1

bilde Tasim

Forfatter:
Tasim Karim
Daglig leder  
Rusfri Oppvekst

Riktig fokus!

Forrige uke kunne vi lese den triste nyheten om at en mannlig barnehageansatt i Bergen hadde forgrepet seg på flere gutter. En ble opplyst om at politiet etterforsket og at kommunen håndterte saken ved å ivareta både barn, foreldre og ansatte i de aktuelle barnehagene. 

Det tok ikke lang tid før en også kunne lese at det var en voksende bekymring rundt hvordan de mannlige barnehageansatte skulle føle etter en slik sak, og at en var redd for at dette skulle påvirke menns valg om å jobbe i barnehager. Foreldre som har barn i de aktuelle barnehagene har fortsatt å sende sine barn til barnehagene, og de sier de ikke har noe imot mannlige ansatte i barnehager. Jeg er selv en mor med et barn som opplevde noe som ikke var greit for henne i forhold til en mannlig ansatt i barnehagen. Tross det tenker jeg ikke at det ikke er greit med mannlige ansatte i barnehager. De har vært et positivt bidrag i den profesjonen og vil alltid anses som det.

Med endring av fokuset fra barnet og en hendelse som ikke burde ha funnet sted, snakkes det mer om hvordan de mannlige ansatte føler de blir skulesett etter en slik trist hendelse. Av erfaring vet jeg at barna som har opplevd dette kan få etterreaksjoner på dette i lang tid fremover. De kan være redde, våkne på natta, få problemer med fysisk og psykisk helse, og ha problemer med å forholde seg til både andre barn, voksne og ulike situasjoner. Foreldrene til disse barna kommer til å slite med tanker, bekymringer og følelser alle foreldre kunne vært foruten. De mannlige ansatte sine følelser er ikke, og burde ikke være fokuset. Barna og deres familier er det som er viktige. Hvordan unngå slike hendelser i fremtiden er viktig. Hvordan øke kunnskap, kompetanse og åpenhet rundt slike temaer er viktig. Våre barn fortjener flere pedagoger i barnehagene og de fortjener å bli møtt av pedagoger som vet mer om temaer som blant annet overgrep, vold, traumer, rus og psykisk helse. Barnehage –  og skoleansatte bør ha en utdanning hvor de ikke bare lærer om pedagogikk og det faglige, men også om det å følge sin magefølelse når de i sitt møte med barn og unge merker at noe ikke stemmer. Samtidig er det viktig at vi ikke stenger oss for muligheten at dette kan skje. Det at en kjenner noen og har gjort det i en årrekke, betyr ikke at vedkommende ikke er i stand til å gjøre noe som de fleste av oss tenker på som forkastelige handlinger. Det kan være våre ektefeller, venner, familier, kollegaer. Ha tillitt folkens, men ikke la den tillitten gjøre oss blind. Tro at slikt kan skje, og tør å være den som sier det høyt!