Nyhetsbrev
juni 18, 2019
Psykisk syke foreldre
juli 30, 2019
Show all

Hva er Statens Barnehus?

Når det mistenkes at et barn utsettes for vold eller overgrep blir barnet tatt hånd om av Statens Barnehus. Her står et tverrfaglig team klar for å gjøre sitt beste for at barnets trygghet, rettssikkerhet og helse blir ivaretatt.

Foreleser for tema nr. 10 er psykologspesialist Erlend Wittrup Djup fra Statens Barnehus. Statens Barnehus er et tverrfaglig kompetansehus som er underlagt politiet. Her utføres tilrettelagte avhør av barn og ungdom som kan ha vært utsatt for, eller vært vitne til vold eller seksuelle overgrep. Også voksne med en psykisk utviklingshemming blir sendt til Statens Barnehus for avhør. Tanken er at barn i overnevnte situasjon skal få den hjelpen de trenger på et sted i stedet for å bli sendt frem og tilbake mellom instansene.

Det er opprettet 11 barnehus i Norge. De ligger i Bergen, Hamar, Tromsø, Trondheim, Kristiansand, Oslo, Stavanger, Ålesund, Bodø, Sandefjord og Moss. På barnehuset i Bergen er det 15 ansatte. En leder, 7 rådgivere, 5 teknikere og 2 psykologer samarbeider med politi, leger, sykepleiere fra barneklinikken på Haukeland Sykehus og tannleger fra tannhelsetjenesten kompetansesenter Vest. De ansatte har mye kompetanse og erfaring innen psykisk helse og barnevern som tilbyr støtte til barn og foresatte/følgeperson før, underveis og i etterkant av avhør.

Råd og veiledning

Alle Statens Barnehus tilbyr råd og veiledning til privatpersoner og offentlige instanser ved mistanke om vold eller seksuelle overgrep. Det kan variere hvordan dette tilbudet er utformet. Noen har egne konsultasjonsteam, andre tilbyr fortrinnsvis råd og veiledning anonymt per telefon. Wittrup Djup informerer studentene om at alle kan ringe direkte til barnehuset for å drøfte saker ved mistanke om lovbrudd.

Utadrettet virksomhet

Statens Barnehus arbeider også for å formidle kunnskap innen feltet, fremme samarbeid med andre instanser og styrke barns rettssikkerhet. Deltakelse i ulike fora, møtevirksomhet og undervisning, som for eksempel forelesninger for de som skal jobbe eller jobber med barn og unge, er en del av deres arbeidsoppgaver.

Nettovergrep

Statens Barnehus har også en egen gruppe som arbeider med og har fokus på nettrelaterte overgrep. Det er opprettet en gruppe på tvers av barnehusene for å opparbeide økt fokus og kompetanse på denne typen overgrep. Wittrup viser til en sak der en norsk mann i tyveårene utgav seg for å være en tenåringsjente. Han fikk opptil 160 unge tenåringsgutter over hele landet til å sende nakenbilder og filmer av seg selv der de utfører seksuelle handlinger.

Et folkehelseproblem

Vold og seksuelle overgrep er så utbredt at det må anses som et folkehelseproblem (WHO). Det får ringvirkninger ut over de som rammes, det går i arv og det har enorme samfunnsøkonomiske kostnader, informerer psykologspesialist Erlend Wittrup Djup.

Vi vil ikke tro at de rundt oss gjør dette, men det viser seg at mange gjør det likevel. Det er ikke monstre som begår grusomme handlinger, det er helt vanlige folk. Erlend viser til Dark Room-saken og kan informere om at det blant de siktede er advokater, brannmenn og familiefolk. Det at alle foreldre vil barna sine vel er et godt utgangspunkt, men ikke alltid sant. Noen velger å få barn for å ha noen å misbruke, til sin egen forlystelse. Det er vanskelig å forholde seg til at voksne folk kan være slik.

Wittrup Djup tar opp en sak som nylig fikk mye dekning i media. En far skal ha utsatt sin datter for 160 overgrep. Hun er så skadet at hun har vært innelåst på sykehus i Bergen i snart fire år. Hun klarer ikke spise fordi hun bare minnes farens overgrep, og hun rammes av anfall der hun skader seg selv og forsøker å klore ut sine egne øyne. Faren ble nylig dømt til ni år og seks måneders fengsel. Hun er ødelagt for livet.

Vi må tro at det skjer

Når det er så vanskelig for oss å tro at dette skjer er det ikke rart at ofre tier eller utsetter å fortelle om overgrep av frykt for ikke å bli trodd. Tall fra USA og Sverige viser at 27,8 % aldri har fortalt noen om seksuelle overgrep. Gjennomsnittlig latenstid fra første gang et offer blir utsatt for et overgrep til de forteller om overgrepet er 17,2 år, fortelle Wittrup Djup. Han viser studentene en lang liste med årsaker, men så mange som 66% begrunner det med frykt for å ikke bli trodd. I samme undersøkelse ble overgrepsofre spurt om hvorfor det tok så lang tid før de fortalte om overgrepene. Nesten like mange svarte at de følte det var deres skyld.

  • 60, 3 % sier de ikke husket overgrepene før det ble avdekket fra andre kilder eller etterforskning.
  • 53,4 % sier at de manglet ord/begreper for å fortelle
  • 47,7 sier at det tok lang tid før de forsto det som skjedde var overgrep

Hvorfor er dette viktig?

Lang latenstid er forbundet med:

  • Flere symptomer på posttraumatisk stresslidelse
  • Alvorlig depresjon – selvmordsforsøk
  • Angst
  • Søvnløshet (mange utsatt for overgrep på natten)
  • Mellommenneskelige problemer (stole på at noen vil deg godt. De trygge har vært slemme)
  • Seksuelle problemer
  • 5x høyere risiko for PTSD og psykiske vansker i voksen alder

Ditt ansvar

Hva kan vi gjøre for å få ned latenstiden hos ofre og dermed forebygge konsekvenser og lidelser som kommer etter flere år med vold, overgrep og traumer? Lærere i barnehage og skole står ofte i første linje. Dere står barna nærmest utenom familien. Vær åpen for samtale og tenk over hvordan dere skal takle det hvis barna sier noe. Ha en plan klar. Det er veldig viktig, sier Wittrup Djup.

En skal ikke undervurdere viktigheten av å snakke om dette i skolen, i timene og med elevene. Barnehuset får ofte henvendelser etter at temaet har vært oppe i serier på NRK eller etter at SMISO (Senter Mot incest og seksuelle overgrep) har vært på skolen med informasjon. Vi voksne må skape en åpning. Vi må bruke ordene, selv om det er ubehagelig. Barna skal kunne stole på oss voksne. Vi må vise at vi er tillitten verdig, sier Wittrup Djup.

Hva skal til for at barn skal fortelle?

  • Anledning: Ta initiativ til samtale om man ser at noe plager et barn. Ta deg tid, hør etter og vis at du tror på det de sier. Det er viktig å si det høyt og tydelig. De må føle seg trygg.
  • Hensikt: Barnet må se at det er en hensikt med å fortelle. En forventning om at det er flere positive enn negative konsekvenser ved å fortelle.
  • Tematisk forbindelse: Se et informasjonsprogram om seksuelle overgrep sammen med en voksen de stoler på.

Ved bekymring om vold og seksuelle overgrep

Ved bekymring om vold og seksuelle overgrep skal man ikke informere foreldrene. Det kan gjøre det verre for barnet. Alle skoler og barnehager skal ha prosedyrer på dette. Drøft saken med leder og søk konsultasjon hos barneverntjenesten eller Statens Barnehus. Ved høy bekymring kan det gjennomføres en avdekkende samtale med barnet. Det er lett å tenke at en leder kan ta denne samtalen, men det bør være en ansatt på skolen som barnet har et godt forhold til.

I en slik samtale skal man:

  • Skape kontakt
  • Forklare hvorfor dere har samtalen
  • Viktig å si at til barnet at det IKKE har gjort noe galt
  • Stille åpne spørsmål
  • IKKE stille ledende spørsmål
  • Viktig å vite HVA som ikke er ledende spørsmål
  • Ikke lov noe du ikke kan holde – vær ærlig

Eksempler på spørsmål du kan stille:

  • Jeg vil gjerne høre mer om det du sa at… Gjenta det som barnet selv har sagt.
  • Nå har jeg fått vite at du har fortalt ”Karen” at…. Nå vil jeg at du skal fortelle meg alt du vet om det…
  • Fortell mer!
  • Hva, hvem, hvordan
  • Hold deg mest til ”ja…”, ”aha…”, ”ok…”, ”jeg vil gjerne høre mer…”
  • Den ”frie fortelling” veier tyngst i en rettsal.
  • Lytt og tål pauser. Ikke bland deg inn i historien. Vil ha barnets narrative historie.
  • IKKE KOM MED FORSLAG: Antakelser og hypoteser må legges til side selv om man har det.

Små barn vil gjerne ikke si noe som helst, men noen snakker. Gjenta det barnet har sagt ordrett. Dette kan hjelpe barnet på sporet igjen. Viktig å ikke avlede de for å få svar på spørsmål som er viktige for oss. Våre spørsmål kan vente. Barnet skal få fortelle. Når barnet er helt ferdig å fortelle kan vi spørre: ”hva, hvem og hvordan?”

Oppsummer samtalen når du er ferdig. Sjekk at du har forstått riktig og avslutt.

Nå er vi ferdig, men vi kan snakke mer sammen en annen dag om du vil. Det var veldig bra at du fortalte meg dette. Jeg må snakke med noen voksne. Jeg skal komme tilbake til deg og si hva som skjer videre.”

Det er viktig å gi barnet informasjon om hva som skjer videre. Gi de forutsigbarhet. Hva skjer nå?

Er dette en akutt situasjon der barnet skal hjem til foreldrene, skal du naturligvis ikke fortelle barnet at du har tenkt å ringe barnevernet.

Opplysningsplikt, meldeplikt og avvergeplikt

Hva om du møter en leder som ikke vil melde fra ved mistanke om omsorgssvikt, vold eller overgrep? Meldeplikten er individuell. Dere har plikt til å melde selv om leder ikke vil. Dere kan bli stilt personlig ansvar for det dersom du ikke melder. Du har også avvergeplikt. Du skal gjøre det du kan for å forhindre at dette skjer med en person igjen.

Hva møter barna på Statens Barnehus?

Barnet sitter først på et venterom med en trygg voksenperson, den som følger barnet. Her får barnet mye informasjon om hva som skal skje og hvorfor de er der. Kommunikasjon med barna er viktig, understreker Wittrup Djup. Barn som kommer hit er i en krise. De kan ha blitt flyttet på, fått en ny omsorgssituasjon over natten. Det er mye som skjer. Det oppleves som en stor belastning. Derfor er det veldig viktig å hele tiden informere de, forklare og sjekke hvordan det går med dem.

Barna får vite at de skal snakke med politiet og hvorfor. Barna skjønner at politiet fanger tyver, men de skjønner gjerne ikke at de har vært utsatt for et lovbrudd. Et eksempel på hva som kan sies er: ”Du er her i dag fordi vi skal snakke om mor og far, hva som er bra med de og hva som er dumt med de…”

En kroppslig undersøkelse bør gjøres når man mistenker at barn eller ungdom kan ha vært utsatt for vold eller seksuelle overgrep. Dette tilbys gjennom Statens Barnehus og gjøres av erfarne leger, tannleger og sykepleiere med spesialkompetanse og erfaring.

Tilrettelagt Avhør

Politiet utfører tilrettelagte avhør på Statens Barnehus. Barna skal slippe å stille i en eventuell rettsak, derfor må alt foregå på riktig måte. Det gjøres opptak av avhøret med lyd og bilde som overføres til et annet rom der en avhørsleder, advokater og andre fagpersoner hører på. På det meste sitter 16 personer og ser på et avhør, deriblant etterforsker, bistandsadvokat, siktedes forsvarer, juridisk setteverge, psykolog og rådgiver fra barnehuset.

Vi takker psykologspesialist fra Statens Barnehus, Erlend Wittrup Djup, for en viktig forelesningsuke på Høgskulen på Vestlandet og NLA Høgskolen Bergen.

Relevante linker:

https://www.regjeringen.no/no/tema/familie-og-barn/innsiktsartikler/bekjemper-vold-og-seksuelle-overgrep-mot-barn-og-ungdom/id2398050/

https://www.napha.no/content/13928/Vold-og-overgrep-i-nare-relasjoner

 

Facebook

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Facebook Icon