1a032a5812

bilde Tasim

Forfatter:
Tasim Karim
Daglig leder i Rusfri Oppvekst

Tør å se det!

Overgrep. Et ord vi gjerne ikke vil høre fordi det brukes om en handling vi helst ikke ønsker barn skal oppleve. Jeg tenker at akkurat fordi det er så fælt må det være mer fokus på det, og vi må tørre å innrømme at det faktisk skjer.

I dag leste jeg historien til ei jente på bloggen Pappahjerte. En vond historie om et barn som opplever noe ingen barn bør oppleve. En historie om et barn som ikke blir fanget opp, og et system som ikke ser.

Jeg kjenner seks personer som har opplevd seksuelle overgrep. Mulig er det flere jeg kjenner som har opplevd det, men som ikke har fortalt om det. Men vi snakker ikke om det. Jeg tar det ikke opp som tema i sosiale sammenheng, selv om jeg ikke har noe imot å snakke om det, og andre følger gjerne også mitt eksempel. Jeg kjenner fem personer som har eller har hatt kreft. Det snakker vi om! Vi snakker om hvor fælt det er, at det er trist at en opplever det og om hvor stor påkjenning denne sykdommen er for familien. Er det ikke trist å fælt med overgrep tenker jeg. Det er ikke her meningen å si at det ene eller det andre er verre. Verken sykdom eller overgrep er noe en selv er skyld i, og i begge tilfeller skjer det ting med kroppen som ikke er ønskelig. Men likevel er det min opplevelse at overgrep fremdeles forbindes med ord som skam og skyldfølelse, og er derfor vanskeligere å snakke om.

I Rusfri Oppvekst jobber vi for at de voksne som jobber med våre barn og unge ikke bare skal se de, men også være gode rollemodeller som ser utfordringene mange av de møter i hverdagen. De skal tørre å spørre, de skal tørre å reagere, de skal tørre å tenke at det skjer og at det også kan skje noen de kjenner. Spesielt har barnehager og skoler et ansvar her. De kan ikke overse barn som opplever ting de ikke skal ved å fokusere på adferden uten å prøve å forstå hva grunnen til denne adferden er. I Rusfri Oppvekst tenker vi at de som jobber med barn og unge skal heller ikke få lov til å overse disse barna som gir tydelige signaler på at noe ikke stemmer. Alle som jobber med barn og unge har i følge oss en plikt til å ta barn sine signaler på alvor.

Innlegget i Pappahjerte forteller om et barn som gir tydelig tegn på at hun ikke har det bra og som skriker etter hjelp. Fra høsten 2016 planlegger Rusfri Oppvekst å gjøre et prosjekt ”Forebygging gjennom økt kunnskap, trygghet og bevissthet” på pedagogutdanningene ved flere høgskoler. Her skal det legges inn fire forelesninger i året, gjennom hele studiet, som skal omhandle temaer som blant annet overgrep, vold, rus, relasjonsarbeid, tilknytningsforstyrrelser og traumer. Vi håper at mer kunnskap om disse temaene kan bidra til at de barna som roper etter hjelp i systemet får dette på et tidlig stadium og at de voksne på ulike arenaer ikke skal være redde for å bry seg og spørre.